Forelesning 1: LYTT

Etter denne forelesningen vet du hva sosiale medier er og hvor de kommer fra. Du skal også få et overblikk over tekniske hjelpemider for å lese sosiale medier, som RSS, lenker og aggregatorer (dette blir det mer om i øvingen i ettermiddag). Så skal vi diskutere hvordan sosiale medier fungerer som tekster, og hva som kjennetegner gode bidrag til sosiale medier.

Det blir også gitt praktisk informasjon om

I det følgende finner du stikkord fra forelesningen og lenker til en del av det som ble diskutert.

Hva er sosiale medier? (Summing, fulgt av rask diskusjon i plenum).

  • Wikipedia er et sosialt medium. Det norske oppslaget for “sosiale medier” viser både problemet og det fantastiske med Wikipedia. (Har du redigert Wikipedia? Vet du hvordan det gjøres?)
  • Sosiale medier er et begrep i endring, og det fins mange definisjoner, noen motstridende. I praksis betyr medier hvor folk flest skaper det meste av innholdet, i motsetning til massemedier.
  • Les i Blogging kapittel 2 om overgangen fra massemedier (en-til-mange kommunikasjon) til sosiale medier (mange-til-mange kommunikasjon). Merk: begrepet sosiale medier eksisterte ikke da jeg skrev denne boken – og den er fullført tidlig i 2008.

Nøkkeltall om sosiale medier. Dette er fra TNS Gallup sine undersøkelser i mars 2010.

InterBuss: Facebook nøkkeltall fra TNS Gallup

Hvor mange av dere er på sosiale medier? Hvor ofte er dere innom Facebook og andre nettsteder? Hvor mange blogger? Leser blogger?

  • Tidligere sosiale medier (Usenet (arkivert fra 1981), BBSer, chat, MUDs/MOOs – og analoge sosiale medier som telefon, dagbøker og brev). Marika Lüders begrep personlige medier.
  • Overgangen fra enveis kommunikasjon i massemedier til mange-til-mange kommunikasjon i sosiale medier. Dialog vs disseminasjon.
  • Hvordan lese sosiale medier – RSS, lenker, aggregatorer. Demonstrasjon av Google Reader. Summing og diskusjon: Hvordan håndterer dere sosiale medier?
  • Forskjellige typer sosiale nettsteder. Friendster var et av de første. MySpace. Dating nettsteder var også tidlig ute. Nå: Facebook. Blogging. Twitter (bruk gjerne tvitre.no for å finne fram). Mer spesialiserte: LinkedIn, Gowalla, Ravelry. Gamle og gode, som Underskog.

Stil og struktur

Her ser du en oversikt over en typisk narrativ oppbygging, laget for australske high school elever. (Du finner flere detaljer på websidene deres – og lignende oversikter i mange versjoner og verk). Denne oppbyggingen kan man også se i mange blogger og for den saks skyld, i reklamekampanjer. Vi anvender den på en blogg. Kommer du på en måte å bruke en slik narrativ oppbygging når du skal lage din strategi til mappen?

Om narrativ oppbygning, fremstilt for australske high school elever.

Men en blogg bygger vanligvis ikke opp mot en ende slik som fortellinger gjør det (skjønt markedskampanjer kan gjøre det – en konkurranse gjør f.eks. det.)

(Kanskje du ikke liker det narrative som modell? Her er en som mener at spill er en bedre modell, og at vi f.eks. lokkes til å gjøre ting om vi har sjansen til å level up eller ser en progress bar som må dyttes lenger og lenger mot høyre jo mer vi fyller ut profilen vår eller hva det nå er vi prøver på. Kanskje det er like effektivt?)

Forelesningen avsluttes med at vi deler gruppen inn i to som skal til hver sin øvingsgruppe.

Be Sociable, Share!

Om forfatteren

Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur på Universitetet i Bergen. Hun forsker på hvordan vi forteller historier på nettet, i sosiale medier og på andre måter, og har blogget på jill/txt siden oktober 2000. Du finner henne også på Twitter som @jilltxt.